Det startet med økte strømpriser og drivstoff. Deretter økte matvareprisene. Fokuset rundt levekostnadene i landet vårt fikk økt oppmerksomhet, fordi det ble klart for flere enn de som regnes som fattige her i landet, at det ikke alltid er lett å få den økonomiske kabalen til å gå opp. Oppmerksomheten rundt levekostnadene førte med seg ytterligere oppmerksomhet rundt det å være fattig i Norge. Ikke bare var det modige mennesker som stilte opp på TV og gav fattigdommen i landet vårt et ansikt, men realiteten så også ut til å begynne å gå opp for politikerne våre. Dette så vi resultat av i form av økte diskusjoner rundt norsk fattigdom, men også i form av at statsbudsjettet for 2023 ble sagt å være «for rettferdig fordeling», med fokus på å øke bevilgningene til de med tynnest lommebok. Veien er lang å gå og økningen til de fattigste blant oss har ikke gitt utslag i bedre økonomi, det har prisveksten satt en stopper for.
Men det kan likevel se ut som om oppmerksomheten man har fått rundt fattigdom i Norge ser ut til å vare. Denne uken har et innlegg av Rødt politikeren Mìmir Kristjánsson versert på nettet. I innlegget setter han, de rike milliardærene som ikke har «råd» til å bo i Norge lenger, opp mot minstepensjonister, uføretrygdede og arbeidstakere i lavtlønnsyrker.
Han konkluderer med følgende «Har du råd til å flytte til Sveits, så har du råd til å bo i Norge. Har du ikke råd til å bo i Norge så har du heller ikke råd til å flytte til Sveits». En konklusjon som sier alt.
Dette gir også fokus på fattigdommen i Norge og de store ulikhetene som ikke har vært like lett å få øye på i et samfunn som hele tiden fokuserer på at vi er et av verdens rikeste land.
Det man har fokus på vokser er det et utrykk som heter, vi får håpe at fokuset på fattigdom i Norge gir motsatte resultat. At fattigdom ender med å bli en saga blott i landet vårt.
(For å lese innlegget fra Mìmir Kristjánsson i sin helhet, må man logge seg inn på Facebook, finne hans profil og skrolle nedover. Innlegget ble lagt ut mandag 23.01.23.)
