FØL Norge for økt levestandard har i samarbeid med Velferdsalliansen, OFUR og Bikuben utarbeidet dette oppropet. Nå må vi få fokus på hvor vanskelig det er for de mest sårbare å få hjelp til de mest nødvendigste utgiftene.
Bostøtte er en viktig ordning for mennesker og familier som i dag opplever lavinntekt og høye boutgifter. Dette kan være minstepensjonister, uføretrygdede eller mennesker som midlertidig har mistet sin inntekt. Til tross for at det er gjort endringer i ordningen de siste årene og, ser vi at flere som har behov for støtte faller utenfor. I en revidering av bostøtteordningen må målet være at de som har et reelt behov for støtte, blir inkludert i ordningen. Vi vil derfor argumentere for at når regjeringen nå igjen skal se på bostøtteordningen må dette innebære kraftfulle endringer som gjør meningsfulle forskjeller for de som mottar bostøtte og de som har behov for det.
Dagens inntektsgrense for å utløse krav om bostøtte er for lav. Den holder ikke tritt med inntektsnivået i samfunnet, og fører til at mange som har behov for bostøtte ikke kvalifiserer for det. Vi foreslår derfor at inntektsgrensen settes til fattigdomsgrensen (EU60). Vi anser også grensen for boutgifter som alt for lavt da utviklingen i disse utgiftene har økt drastisk, mens grensen har forblitt den samme.
De geografiske inndelingene som i dag brukes i beregningen av bostøtte gjenspeiler ikke lenger forholdene i boligmarkedet, og inndelingen er ikke tilpasset de reelle boligkostnadene i området det vises til. Vi foreslår derfor at beregningen skal gjøres på bakgrunn av gjennomsnittsprisen i det lokale boligmarkedet som den som søker bostøtte ønsker å bo i. På den måten sikres det at bostøtten faktisk bidrar i tilstrekkelig grad til mottakerens behov.
For å illustrere hvor trangt den økonomiske situasjonen er har vi lagt opp et regnestykke:
Trude er minsteufør og tjener 265 000 kr i året. Hun er født i 1965.
Hun skatter 46 483 kr av dette.
Da sitter hun igjen med 218 517 kr. Delt på 12 blir dette 18 210 kr i måneden.
Trude bor i Oslo, hvor gjennomsnittsprisen på en toroms leilighet er 13 700 kr.
Vi setter gjennomsnittsprisen på strøm til 1300 i måneden (inklusiv strømstøtte)
Trudes boutgifter blir dermed 15 000 i måneden.
Trude søker bostøtte, hvor de godkjente boutgiftene i Oslo er 8261 kr.
Etter utregningen mottar Trude 2173 kr i bostøtte.
Med Trude sine inntekter og utgifter ser hennes månedlige regnestykke slik ut:
18 210 + 2173 – 15 000 = 5 383 kr.
Trude skal altså bruk 5383 kr på mat, transport, legebesøk, medisiner, tannlege og alle andre utgifter.
La det synke inn. 5 383 kr.
Ved å kraftfullt justere bostøtten kan man spekuler i hvor mange som hadde unngått å motta andre stønader, som for eksempel sosialstøtte. Dette kan spare Norge for mye byråkratisk arbeid og ekstra utgifter, samtidig som tjenestemottakeren ikke må forholde seg til mange forskjellige stønader som an påvirke hverandre og hvor vidt personen kvalifiserer for støtte eller ikke.
Når bostøtteordningen nå skal revideres må ordningen og utbetalingene sees i sammenheng med de øvrige endringene i samfunnet. Strømpriser, matpriser, gass- og oljepriser, skatter og avgifter. Bostøtteordningen kan ikke fungere som en isolert ordning og må harmonisere med de reelle behovene i samfunnet.
Vi ser at lavinntekt har store konsekvenser for livskvaliteten og den psykiske helsen. Det kan føre til skam, utenforskap, ensomhet, selvmedisinering, kriminalitet, rus og psykisk sykdom. Vi mener at det er god samfunnsøkonomi å satse på økonomiske støtteordninger som gjør det mulig for alle å leve verdige liv. Et godt steg i riktig retning er å sikre mennesker som Trude en kraftfull bostøtteordning som gjør en forskjell for hennes personlige økonomi og livskvalitet.
Comments